Norsk pressglass fra høvik

[Banden]

Helgens Fangst;

Firkantet "1900" skål stemplet HØVIK i uranglass;



Trekantet "Emil" skål, ustemplet, står i priskurant fra 1916.



Banden

[Banden]

[blackenpot]

Jeg skulle gjerne hatt boken også, hvor kan man får kjøpt?
Mvh

[Banden]

Jeg skulle gjerne hatt boken også, hvor kan man får kjøpt?

Merket pressglass fra Høvik? Den er desverre ikke å få kjøpt lenger, så her må det desverre leites...
Har den ikke selv heller, men kommer langt med et par priskuranter fra den perioden

mvh
Bård

[Banden]

Det lille sjeldne drammeglasset med Høvik i sirkel i senter er antagelig modell "Hans" tegnet i priskurant 1916, har også funnet tilsvarende ustemplet nå.

Banden

[blackenpot]

Vet du hvor jeg kan få tak i priskuranter?? Interessante emner dette.

Mvh

[Banden]

Som med boka om stemplet glass... det må letes etter, ofte er litteraturen like vanskelig å få tak i som gjenstandene :\


Banden

[Banden]

Det har vært noe usikkerhet rundt når pressglassproduksjonen på Høvik startet, det synes som mange mener at den startet allerede etter brannen i 1875, mens jeg mener kildene (spesielt de eldre) er relativt klare på at den store produksjonen av pressglass først startet i 1899. Jeg har derfor sammenfattet det jeg har av informasjon fra forskjellige kilder som omtaler Høvik Glassverk.

1. Vel Blåst (Tar utgangspunkt i CG-arkivene på riksarkivet)
2. Merket pressglass fra Høvik Verk (Forord av Jens W. Berg)
3. Høvik Glassverk – Høvik Verk
4. Kulturhistorisk Stedsanalyse 2011 Bærum kommune (Inneholder flere feil)
5. Priskurant 1883
6. Priskurant 1899
7. Fra Verk til Veritas
8. Tømmer og Is
9. De gamle priveligerte norske glassverker (1939)
10. “Fra Bærum – en bygd historie : Høvik verk” av Th. Jøssing Bind 2 (1924)
11. Digitalarkivet.no Folketellinger for 1875, 1891, 1900

Det finnes en artikkel i "Antikk og Samlerbørsen" fra 1996, men denne tar så vidt jeg vet utgangspunkt i “merket pressglass fra Høvik glassverk”.

Hva som står i de forskjellig kildene;
1. Her står det at Høvik kun avlastet Hadeland fra 1875 med enkle ølglass, spissglass og formblåse lommelerker (løveflasker). Egen ovn til “Husholdningsglass” ble bygget i 1897-1898 fordi man forventet svekket konkurranse fra Sverige som følge av opphevelse av mellomriksloven, mens Hadeland skulle fokusere på finere slipt glass.

2. Boka skriver kjapt at pressglass ble produsert fra 1875 og at HØVIK-merking av formene startet i 1899. Ingen modeller i modelloversikten er tilskrevet Høvik før 1899. Forordet er jo skrevet av Berg og det burde jo ha litt tyngde? Berg-familien eide Hadeland, Høvik, Biri, Hurdal, Drammen og Christiania Glassverk fra 1850-tallet.

3. I Høvik Glassverk – Høvik Verk står det "Etter brannen ble flaskeproduksjonen lagt ned, lampeproduksjonen ble utvidet og man tok opp den såkalte småglassproduksjon som skulle dekke det statig stigende forbruk av glass i den daglige husholdningen i hjemmene. Det var alle slags drikkeglass, karafler, mugger, frukt- og konditorfat, syltetøyskåler, salatboller, osteklokker, smørkanner, m.m.
Det meste ble laget i den nye pressglassteknikken [...] Istedet kom det nye spesialister fra Hadeland Glassverk."
Det virker som denne boken henter sine opplysninger fra 10, spesielt oppramsingen av produkter stammer fra Bærumsboka og informasjonen om spesialistene, men at de bommer på tidspunktene?

4. I følge Kulturhistorisk oversikt fra Bærum kommune blir driften lagt om til småglassproduksjon i tillegg til lampeproduksjon i 1889 og at egen ovn kommer i 1898, men her står det at Christiania Glassmagasin først kjøpte Høvik i 1899, noe som er delvis feil.

5. I priskuranten fra 1883 omtales produksjonen som “Priscurant over glasvarer omfattende Hadelands Glasværks tilvirkninger” og det henvises til egen kurant fra Høvik Glasværk med “Lampeglas, kugler og alle sorter Lampeartikler samt Skjærme i opal og Albatrin”.

6. I priskuranten fra CG i 1899 omtales “Høvik nye glassværk – Husholdningsglass”

7. I fra Verk til Veritas skrives; “I 1898 kom alle typer drikkeglass, karafler, muggel vaser, skiler og osteklokker inn i vareutvalget”

8. I Tømmer og Is står det bare at det etterhvert ble bygget egen produksjonslinje til pressglass, uten tidsangivelse (Hvitt lampeglass fra 1886).

9. I Christensen “De gamle priviligert norske glassverker og Christiania Glassmagasin”, Bind III står det;

“Istedenfor den nedlagte flaskeproduksjon gikk man over til fabrikasjon av allslags enkelt bruks- og husholdningsglass, men den dominerende del av driften ble fra nu av fabrikasjon av belysningsartikler av enhver art. [...] Verket produksjon omfattet fra nu av først og fremst belysningsartikler, dernest hvittglassprodukter bestående av almindelige glassvarer for husholdningsbruk, kantineflasker, klukkflasker, lommeflasker m.v”

“I 1897 gikk interesseselskapet til bygging av en ny glasshytte på det vestlige verksområdet. Denne hytte var den siste som var i bruk da verket ble nedlagt for godt i 1933. [...] …gjorde ophevelsen av mellomriksloven i 1897 at eksporten av belysningsartikler til Sverige for det størstedelen bortfalt. Det ble besluttet å ombygge den gamle flaskehytte, som ennu stod på verket, for småglassdrift. [...] Den nye småglassdrift førte imidlertid til at det øyeblikkelig måtte sørges for tilstrekkelig vannforsyning til sliperi og vaskeri.”
[...]

10. I “Fra Bærum – en bygd historie : Høvik verk” av Th. Jøssing Bind 2 (1924) Står det;
“Propduktionen for 1876 var især flat- og rundbrænderglas, beholdere for bord-, hænge-, og væglamper, kantineflasker, klukflasker osv.”
[...]
“Da endel av glasset ble sendt til Sverige, bevirket ophævelsen av mellemriksloven i 1897 nogen omlægning av glasproduktionen. Man bygget derfor 1898 en ny glasshytte, som blev kaldt Smaaglashytten, og hvor man producerer alle slags drikkeglas, karafler, mugger, frugt- og konditorvaser, syltetøiskaaler, salatboller, osteklokker, smørkander, reiseflasker osv. En stor dela v disse varer blir presset eller ogsaa slipt.”[...]
“I 1910 blev der bygget en ny glashytte som kaldes flaskehytten. Der produceres flasker – ikke buteljer – fra 2,5 gram til 10 000 gram i forskjellige numre og med forskjellige farver.” [...]

“Da Smaaglashytten begyndte i 1899, kom flere glaspustere fra Hadelands glasverk: Konrad Nyquist, Iver Nygaard, Aksel Boquist, Ole Eriksen, Johannes Baskerud, Karl Iversen, Albert Mathern, Anton Vang m. fl. I ætseriet finder vi tre østerrikere: ætseren Otto Jenak fra 1900 og glasmalerne Wocon, far og søn, fra senere tid. Metaltrykker Ole Antonsen har været medlem av herredsstyret. Baade han og hans bror, Johan Antonsen, er gamle skiløpere, likesaa pakker Andreas Pedersen og lampearbeider Ludvig Pedersen.”

11. Mange av navnene nevnt i kilden over sammenfaller med personer oppført som glasspressere i folketellingen 1900;

http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&a=b&filnamn=f00219

I 1900 er det oppført 8 personer som glasspresser, oppdriver ved glasspressen e.l. alle disse er telt på Høvik Glasværk. I 1875 er det kun 1 person oppført som glasspresser på Hadeland. 1891 foreligger nå scannet på digitalarkivet, og etter gjennomgang av alle personark på Høvik Glassverk har jeg ikke funnet noen oppført med glasspresser som yrkesangivelse.

———————————————————————————

Jeg tror noe av hovedgrunnen til forvirringen er ulik tolkning av begrepet “Husholdningsglass” i kildene, spesielt fra (9) Christensen. Det synes åpenbart at Høvik hadde en hvitglassproduksjon i tillegg til lampeproduksjonen allerede fra 1875-1876, men slik jeg tolker det er dette kun enklere modeller og ikke det store sortimentet “finere” pressglass som beskrives i Hadeland priskuranter. For å produsere det store sortimentet finere pressglass som står i de gamle kurantene mener jeg det kreves en helt egen produksjonslinje, noe som ble bygget først i 1898. Lånt kapasitet fra lampeglassovnen ville ikke være istand til en slik masseproduksjon, kun biproduksjon enklere modeller. Høvik Glassverk omtales i priskurantene kun som lampeglassfabrikk frem til 1899, mens resten blir beskrevet som “Hadelands Glassværls tilvirkninger”. I 1899 omtales Høvik som “nytt glassverk”, samtidig med dette starter man med HØVIK-merking av glassformene. Sammenfallet av “Nye glassværk”, ny ovn, egen produksjonslinje (og behovet for en slik), samt egen merking av glasset mener jeg tilsier at den "finere" pressglassproduksjonen hovedsakelig startet i 1898-1899. Det virker også som om de eldste kildene (1924 og 1939 i tillegg til kurantene) er de som er sikrest på produksjonsstart av finere pressglass i 1899.

[karve]

Fantastisk Banden

Ditt studie må leses flere ganger. Håper å komme tilbake med noe nyttig informasjon her.

Nå er sola viktigere

[Banden]

Fat og stettfat Diana. Fatet merket, stettfatet uten stempel.

[Banden]

Liten asjett i Brand, merket HØVIK.

[Banden]

Ustemplet sukkerskål i Turbin, men funnet sammen med tingene over, så antagelig Høvik (Tror aldri jeg har sett Turbin-gjenstander stemplet HØVIK? KArve?)

[karve]

Hei Banden

Du har nok helt rett ang. Turbin og Høvik merking, har selv heller aldri sett turbin merket Høvik. Jeg har inntrykk av at mange glassbruk produserte turbin. Når jeg ser på mine varianter, er det små variasjoner i tykkelse fot, mønster osv...

[Banden]

Eneste norske merkede Turbin jeg har sett var en opalhvit fløtemugge merkelig nok merket "Hadeland" som ble solgt på QXL for noen uker siden, men ja, Turbin er produsert av utrolig mange glassverk.

[Banden]

Litt off topic, men hører på en måte hjemme her. Lysestake i messing fra "HØVIK VÆRK", sent 1800-tall, tidlig 1900-tall.