Fina bilder! Är de signerade så man vet eller har de mest etikett och finns det någon bra bok om norskt glas? Ser sällan glas från norge, tror jag bara har någon enkel sak från Magnor.
Ju mer man tänker, desto mer inser man att det inte finns något enkelt svar./ Nalle Puh
I väntan på "bra bok" kan man läsa hemsidor på Internet:
Om Nöstetangen: http://www.eikerbygda.no/nostetangen.shtml. "Nøstetangen Glassverk var landets første glassverk da det startet sin virksomhet i Hokksund i 1741. Det ble nedlagt allerede i 1777, og i dag er alle de opprinnelige produksjonsbygningene forlengst borte. I 1994 startet "Nøstetangen Glasværks Venner" sin virksomhet."
Gjøvigs Glassværk och Gjöviks Glassverk:http://www.gjoevik-glassverk.no/page.html?pageId=300. "Smelteovnene i Norges første private glassverk ble tent i april 1807, og fram til 1843 produserte Caspar Kauffeldts verk glass, først til det dansk/norske marked, senere vesentlig til hjemmemarkedet. - - - Fra 1994 blir det igjen blåst kvalitetsglass i Gjøvik."
Geijersfors Glassverk startades 1896 som filial till Eda Glasbruk och tillverkade glas för Eda till 1917. Fortfarande i drift under namnet Magnor Glassverk - en halvmil från Eda: http://www.magnor.no/.
Det finnes lite litteratur om norsk kunstglass. Boken "Moderne antikviteter II" tar for seg en del generellt om de norske glassverkene på 1900-tallet, enkelte glasskunstnere og litt om signaturer m.m. De beste kildene til det gode norske kunstglasset fra 50-60 tallet er magasinet Bonytt. Det finnes også egne bøker om Willy Johansson (Hadeland), Arne Jon Jutrem (Hadeland) Herman Bongaard (Hadeland, Plus) og Benny Motzfeldt (Randsfjord og Plus).
Kunstglass fra Hadeland er som regel signert Hadeland årstall kunstner frem til 1960, etter dette signert Hadeland og firesifret serienummer der første siffer angir kunstner (Hadeland andresorteringsmerker med x), Magnor ble sjelden signert og stort sett bare etikettmerket (andresorteringsmerket II), Randsfjord ble sjelden signert, bare noen unikater av Benny Motzfeldt, resten ble stort sett etikettmerket (andresorteringsmerke x), Plus i Fredrikstad er puntemerket lett gjenkjennbart, ellers ble unikater av Benny Motzfeldt signert BM + XX (årstall), serieprodusert Motzfeldt syrestemplet BM Plus Norway og annet serieprodusert glass syrestempelt "Plus [] Norway" eller "Plus glass norway".
Nu får Du reda ut detta Banden, skulle Willy Johansson på Orrefors vara en annan Willy Johansson än den "norske".
WJ på Orrefors er ikke samme person WJ som på Hadeland, tror navnene staves forskjellig også, en og to s'er...
Bestefaren til Willy Johansson kom til Hadeland i 1880-årene som glassliper fra Limmared glasbruk i Småland. Faren, Johan Wilhelm Johansson (f.1887), begynte som læregutt på Hadeland i 1899 da han var 12 år gammel, ble mester i 1929 og arbeidet der til 1957. Willy Johansson begynte som læregutt i 1936, 15 år gammel, ble mester og kunstnerisk leder i 1947, og arbeidet der resten av livet.
I väntan på "bra bok" kan man läsa hemsidor på Internet:
Om Nöstetangen: http://www.eikerbygda.no/nostetangen.shtml. "Nøstetangen Glassverk var landets første glassverk da det startet sin virksomhet i Hokksund i 1741. Det ble nedlagt allerede i 1777, og i dag er alle de opprinnelige produksjonsbygningene forlengst borte. I 1994 startet "Nøstetangen Glasværks Venner" sin virksomhet."
Gjøvigs Glassværk och Gjöviks Glassverk:http://www.gjoevik-glassverk.no/page.html?pageId=300. "Smelteovnene i Norges første private glassverk ble tent i april 1807, og fram til 1843 produserte Caspar Kauffeldts verk glass, først til det dansk/norske marked, senere vesentlig til hjemmemarkedet. - - - Fra 1994 blir det igjen blåst kvalitetsglass i Gjøvik."
Geijersfors Glassverk startades 1896 som filial till Eda Glasbruk och tillverkade glas för Eda till 1917. Fortfarande i drift under namnet Magnor Glassverk - en halvmil från Eda: http://www.magnor.no/.
Du glemte Hurdal
Kjapt oppsummer;Norge importerte glassarbeidere fra Tyskland, Frankrike og England for å jobbe på Nøstetangen. Når produksjonen kom i konflikt om fyringsved med sølvgruvene på Kongsberg ble produksjonen flyttet til Hurdal i 1770-årene og glassfamiliene flyttet etter. Disse familiene ble med videre når serviseglassproduksjonen i Hurdal ble lagt ned og Gjøvik startet opp i 1807 og videre når Gjøvik ble lagt ned i 1843 og Hadeland tok opp produksjon av hvittglass i 1850-årene.
I tillegg kommer Biri, Schimmelberg, Aas, Asnæs, Jevne m.fl. som hovedsakelig produserte flasker, buteljer, garnkuler m.m.
En "god bok" er jo Weyses håndtegnede katalog fra Nøstetangen 1763 og den reviderte utgaven fra 1774
Det finnes bøker om gammelt norsk glass, bla.a. flere bøker av Ada Polak og en godt illustrert bok om "Norsk Empire Glass" om produksjonen på Gjøvik.
Comment